Hva er GMO?

GMO står for genmodifisert organisme. Genmodifisert mat er laget av soya, mais eller andre avlinger dyrket fra frø med genetisk konstruert DNA. GMO er veldig populært i enkelte land som for eksempel USA, men er ikke utbrett i Norge enda. GMO-frø brukes til å plante mer enn 90 prosent av mais, soyabønner og bomull som er dyrket i USA. Og mye av denne amerikansk produserte maten kan man faktisk finne i dagligvare butikker her i Norge. Noen mennesker tror at GMO er trygt, sunt og bærekraftig, mens andre hevder det motsatte. Les videre for å lære om fordeler og ulemper – og hva forskningen sier.

Fordeler med GMO-mat

Forskere konstruerer genetikken til frø av mange grunner. For eksempel gjør de noen ganger endringer designet for å øke en plantes: motstand mot insekter, toleranse mot ugressmidler, toleranse for varme, kulde eller tørke. GMO gan også gi større eller flere avlinger og derfor mer mat.

De konstruerer også frø for å gi GMO-matvarer sterkere farger, økt holdbarheten eller fjerne frø. Derfor kan vi kjøpe vannmeloner og druer uten frø. Noen GMO-matvarer er også konstruert for å ha høyere nivåer av spesifikke næringsstoffer, for eksempel protein, kalsium eller folat. Talsmenn for GMO-mat hevder at genteknologi kan hjelpe oss med å finne bærekraftige måter å mate mennesker på. Spesielt i land som mangler tilgang til næringsrik mat.

Potensielle ulemper med GMO-mat

GMO

På den andre siden lurer noen på om GMO-mat er trygt og sunt å spise. Genteknologi er en relativt ny utvikling. Som et resultat er forskning på langsiktige helseeffekter av GMO-matvarer begrenset. GMO-matvarer må oppfylle de samme sikkerhetskravene som mat dyrket av ikke-GMO-frø. Men kritikere antyder at det er mer å være bekymret for. Noen mennesker bekymrer seg for at GMO-mat kan være knyttet til allergier, antibiotika resistens eller kreft. Andre antyder at disse bekymringene er ubegrunnede. Dette er hva forskningen sier:

Matallergier er et økende problem i USA. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC), har matallergier hos barn under 18 år økt; fra 3,4 prosent mellom 1997 og 1999 til 5,1 prosent mellom 2009 og 2011.

Noen mennesker tror at økningen er knyttet til GMO-mat. Men det er ingen bevis for at GMO-mat generelt har større sannsynlighet for å utløse allergiske reaksjoner enn ikke-GMO-mat, ifølge en studie fra Harvard University.

Andre reiser bekymring for overføring av spesifikke proteiner fra en plante til en annen i genteknologi. Proteiner som finnes i et relativt lite antall matvarer forårsaker de fleste allergiske reaksjoner. Nøtter er en av de vanligste utløserne.

På midten av 1990-tallet undersøkte forskere en stamme av GMO-soyabønner som ble konstruert for å inneholde protein fra nøtter. Ifølge rapporten deres i New England Journal of Medicine, utløste soyabønner allergiske reaksjoner hos personer med nøtteallergi. Disse soyabønnene kom aldri inn i markedet og selges ikke til forbrukere.

Antibiotikaresistente bakterier kan motstå antibiotika, noe som gjør dem vanskelig å drepe. Ifølge CDC smitter antibiotikaresistente bakterier to millioner mennesker hvert år. Disse infeksjonene dreper minst 23 000 mennesker per år.

Forskere modifiserer ofte frø ved bruk av antibiotikaresistente gener i genteknologiprosessen. Noen mennesker lurer på om det er en sammenheng mellom disse GMO-matvarene og økende antall antibiotikaresistente bakterier. Ingen studier har bekreftet denne påstanden, men mer forskning er nødvendig.

Det er mange fordeler med GMO, men de potensielle ulempene kan også vise seg å være gigantiske etter hvert som vi lærer mer om GMO. Det finnes teorier om at GMO kan framkalle kreft og andre alvorlige sykdommer, men mange av disse teoriene har ikke blitt forsket nok på enda.