Finnmark preges av et landbruk med småskalaproduksjon

Norge er som kjent et langstrakt land, og det å drive med jordbruk er slett ikke det samme fra sør til nord. Det finnes mange lokale variasjoner innenfor hver landsdel, men det store bildet viser klart at den nordligste landsdelen har de største utfordringene. Klima er så klart det som i hovedsak skaper denne forskjellen mellom, Sør-, Midt-, og Nord-Norge. Men det er lange og gode tradisjoner, for jordbruk også i et fylke som Finnmark. Selv om de store brukene er å finne lenger sør, er jordbruket i Finnmark viktig.

Mange utfordringer

Jeg tenker da både på bonden selv, men også for kundene og samfunnet totalt sett. Personlig mener jeg at alle landsdeler, skal ha en så god jordbruksproduksjon som mulig. Her kommer vi også inn på klimapolitikk, og da spesielt det at man i størst mulig grad – må søke å redusere transport av matprodukter mellom landsdelene. Klimaregnskapet er ikke lett å balansere, for det er ikke mulig å skape en produksjon innen landbruket – som gjør transport uaktuell. Vi kan jo bare tenke de store mengder med fisk, som daglig transporteres fra Nord-Norge og sørover. Transporten motsatt vei er nok minst like stor i volum, men da altså med produkter som Nord-Norge selv ikke kan produsere.

Smått men viktig

Når jeg sier at jordbruket i Finnmark legger beslag på 0,3 % av det totale arealet i fylket, så forstår sikkert de fleste at jordbruk ikke er noe som preger Finnmark i nevneverdig grad. Når vi sammenholder dette tallet med Norge sitt arealbruk knyttet til jordbruk, så står Finnmark fylke for kun 1 % totalt sett. Når vi ser mer detaljert på hva som produseres i jordbruket så langt mot nord, så skal jeg ta noen av tallene jeg har hatt tilgang til. Grovfôr er uten tvil det som utgjør den største delen, ja faktisk brukes nesten 90 % av arealet i jordbruket i Finnmark til produksjon av grovfôr.

Utvikling av distriktene og sysselsetting

Utvikling av distriktene og sysselsetting

Når vi ser på innmarksbeite så viser tallene at noe over 10 %, brukes til dette i Finnmark. Arealer med denne type produksjon, har ofte et tydelig kulturpreg og brukes derfor til beite og ikke maskinell høsting. Utvikling av distriktene, bosetting, kulturbærer og ikke minst sysselsetting, dette er hva jordbruket i Finnmark bidrar til. Det er selv med sin småskalaproduksjon som Finnmark hovedsakelig har, viktig for landsdelen og lokalsamfunn at jordbruket består i Nord-Norge.

Kulturlandskapet i Finnmark

Det som kjennetegner og også er et særpreg for kulturlandskapet i fylket, er at det innehar ganske stor variasjon når det kommer til tunstrukturen. Veier, grøfter, bekker og elver, deler opp jordbruksarealene. Størrelsene på jordstykkene i Finnmark, ligger relativt langt under det vi finner av tall for landsgjennomsnittet. Men om vi sammenlikner tallene fra Finnmark med andre fylker som Nordland og Troms, så kommer Finnmark ut med de største jordstykkene i gjennomsnitt.Senere skal vi se på skogbruket, og vi kommer nok til å besøke Finnmark atter en gang. Jeg har vært i Finnmark en del ganger, og naturen man finner lengst nord i landet vårt – gjør et mektig inntrykk.

Husmannskost

Jeg tenkte vi skulle dvele litt ved dette med husmannskost, og se litt på hva det egentlig dreier seg om slik fra gammelt av. Det er jo ikke noen tvil om at dette stammer fra tiden, da det var vanlig med husmannsplasser og husmenn. Det at det kunne være trange kår for mange husmenn og deres familier, er nok en kjent sak. Det var mange storgårder som hadde mange husmannsplasser under seg, og matbordet til storbonden og hans familie var nok noe ganske annet. Jeg tenker at husmannskosten skulle være rimelig, men helt klart mettende og energirik – for det var mange tunge arbeidsdager på husmannsplassene. Dette satte jo krav til at kosten måtte være skikkelig, og denne kosten skal vi se litt nærmere på nå.

De mest vanlige rettene

Når man går gjennom listen over den mest vanlige husmannskosten, kommer det retter som vi bruker den dag i dag. Dette har med tradisjoner å gjøre, som gjerne går i arv fra generasjon til generasjon. Det som kjennetegnet husmannskosten, er at det var en grov og enkel kost. Det er den også i dag, men begrepet eller fellesbetegnelsen husmannskost brukes sjeldent i dag. Poteter med kjøttkaker, og poteter med flesk er begge opprinnelige husmannsretter. Det er også en annen kjent husmannskost, nemlig flesk og duppe. På Finnskogen har de en annen variant, som heter motti og flesk. Denne retten er vel egentlig hverken en norsk eller svensk husmannskost, men noe finnene tok med seg da de innvandret til Finnskogen.

Andre retter og ingredienser

Andre retter og ingredienser

Poteter, diverse rotfrukter og ikke minst kornprodukter, var mye brukt i den gamle husmannskosten. Det samme var fleske omelett, grøtretter og pannekaker. Det som er felles for husmannsretter, er at det sjeldent eller aldri ble brukt krydder. Årsaken til dette er ikke kjent, men det kan jo ha noe med kostnader å gjøre.

Mange land hadde husmannsplasser

Det var ikke bare i Norge man hadde husmannskost, betegnelse er opprinnelig tysk og heter Hausmannskost. Det er derfor klart at Tyskland og sikkert flere andre europeiske land, hadde både husmannsplasser og husmannskost. Slik er det også med hele Skandinavia, så dette er absolutt ikke noe særegent for Norge.

Hausmanns gate

Dette er en digresjon fra tema vi snakker om, altså husmannskost. Men med tanke på ordets opprinnelse; Hausmannskost, kom jeg til å tenke på en gammel og kjent gate i Oslo. Hausmannsgate ligger i bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Sentrum. Det var Generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann, som eide Ankerløkken som Hausmannsgate krysser. Det har altså aldri vært husmannsplasser i dette området, men med tanke familienavnet hans kan det tyde på at han var en husmannssønn.

Generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann, levde i årene 1693-1737, og han eide altså Ankerløkken som han kjøpte i 1737. Jeg vet som sagt at dette var en digresjon, men det har jo en link historisk sett i alle fall. Historie kan man aldri få nok av, og jeg håper alt sammen fattet interesse hos dere. Jeg håper og tror at vi skal dykke enda dypere, i historien til norske matretter ved en annen anledning.

Norsk gårdsbruk historie

Det å kunne leve av det som naturen tilbyr av ressurser har nok eksistert siden de første menneskene ble til. De første var jo jegere som jaktet på mat, så startet de med å sanke inn frukt og grønt. Jordbruket som vi kjenner til i dag er ikke mere enn rundt 10 000 år gammelt, og dyrking av jord og husdyr hold har utviklet seg bra i den siste tiden.

Les mer

Snart vår

Vi har kommet oss en god bit inn i et nytt år allerede, og det nærmer seg med stormskritt når de norske varene dukker opp i de forskjellige gårds butikker. Hvem gleder seg vel ikke til nye poteter, dagsferske grønnsaker og litt utover sommeren til norske jordbær og annen frukt av alle slag. Jeg gleder meg stort i hvert fall.

Les mer

Mye mer enn frukt og grønt

Gards butikker kan som alle vet ha utrolig mye varer til salgs. Mye kommer an på hvor de ligger og til hvilken type gard de har forbindelse til. Men det er jo ikke bare produkter som gror og fores opp direkte på garden som kan selges.

Les mer

Rotgrønnsaker

Fordelen med en gårdsbutikk direkte på gården at deter ikke langt for å hente påfylling av en del varer. Og det er ikke langbestillingstid og man er heller ikke avhengig av mange andre personer.

Les mer

Epler i Norge

Den norske eplesesongen strekker seg kun over noen fåmåneder på høsten. Resten av året så er det veldig mye importerte epler som erå få kjøpt i butikkene.

Les mer

Mer enn frukt og grønnsaker – videreforedling

Jeg har sagt det tidligere og jeg gjentar det igjen –en gårdsbutikk er mye mer enn bare frukt og grønnsaker.

Les mer

Gårdsbutikken selger mer enn frukt og grønt

Det er selvfølgelig ikke alle mennesker som harmuligheter til å ha sin egen kjøkkenhage.

Les mer

Kortreist mat – hvor langt kan den reise

Støtte opp rundt lokalsamfunnet har alltid vært en godting. Og de senere årene har det blitt mer og mer snakk om kortreist mat.

Les mer